iliriusa
Shpirt i lire.....

Regjistruar: 11/03/2004
Vendbanimi: ......
Mesazhe: 1516
|
Ngadale...ngadale...ngadale...
Ajri leviz si nje mase e djegur molekulash edhe e ndjej tek me zhurit se brendshmi. Edhe mendimet e mia digjen ngadale, shkrumbezohen, kthehen ne hi te erret e me lene shenja te hirta kudo. Nen sy, para syve...
Portat mbyllen ngadal...perse leviz gjithecka kaq ngadal sot, si ne nje enderr te lodhur, te dobet, te mjerrgullt...?
Pothuajse ndihet edhe zhurma e qepallave tek mbyllen e hapen rishtazi. Por s'eshte qetesi(!) Perkundrazi zhurma gllaberon edhe ndertesat e kuqerremta edhe qiellin qe pervelohet nen forcen e ketij dielli te goditur.
Zhurem hekurash... portat mbyllen...ngadale...
Mundohem te shkund mendimet e mija, te rigjej nje shkendijez aty...por gjithecka eshte hi... hi... i djegur...i shuar...
Dita ngopet me ajrin e djegur edhe fillon te kotet, shtrihet e lodhur, humbasi...
Une shkund koken serish. E ndjej sesi afrohet ngadal nje tjeter fund...por perse ngadal(?) Perse mos te perplaset dera me force?! Mos te bertas e shaj deri sa te ngjirem, e te thyhej vazon e qelqte me lulet e thara(?)
Ah po! S'eshte natyra ime!
Gjithecka krijohet edhe vdes ne qetesi...edhe oqeanet s'do te ndiheshin tek humbisnin brenda meje.
Ngadale...ngadale... ngadale...
Ka fund kjo enderr e mjergullt qe zvarritet si kerrmill mbi lekure? E squllet, e... ngathet...
(!)
Marr fryme... ngadal...
__________________
"Ne qiellin e purpurte plote shkendija,
Do te shterhiqen si diell edhe endrrat e mia. E kur nata te bjeri si gjithemon edhe sot, yjet do te jene endrra qe diell su ben dot!"
Denonco këtë mesazh tek moderatorët | IP: e regjistruar
|